Benvenite! Ecce le sito del Union Norvegian pro Interlingua.

Introduksjon

Int - No (A - L) Int - No (M - Å) No - Int (A - L) No - Int (M - Å)


Novanor
Interlinguakurs
Mortens blog
Åsmunds blog
Trolls
Osir e Vanir
Juvenia
Ordbok
Mail Login
Dansk Union
Svensk
Internasjonal
St. Matheo
St. Marco
Declaration

Klikk link over for å gå inn i ordliste


  •  KORT FORTALT OM INTERLINGUA

Fellesglosene i engelsk, tysk, fransk, spansk, russisk, italiensk og portugisisk utgjør faktisk et språk for seg. Dette kom en gruppe språkfolk fram til da de studerte problemet hjelpespråk for International Auxiliary Language Association (Den Internasjonale Hjelpespråksorganisasjon). Etter 27 års arbeid utga de "Interlingua - English Dictionary" som inneholdt 27 000 interlinguaord.

Grunnideen var, at når et ord fantes i minst tre av de syv hovedspråkene, kunne det opptas i interlingua. Dessuten skulle grammatikken være mest mulig fri for uregelmessigheter. Dette gjør at interlingua er meget lett å lære, for størstedelen av ordene vil jo kunne kjennes igjen fra våre fremmedord.

På grunn av det internasjonale ordtilfanget kan interlingua forstås av flere hundre millioner mennesker, selv om de aldri har hørt språket før. Interlingua er et slags "språk i språkene". Det kan brukes i tale og skrift som andre språk, men det er langt lettere både å lære og å bruke. Et par måneder skulle være nok til å kunne bruke det noenlunde flytende.

Denne miniordboken inneholder de 2 000 viktigste glosene. De dekker et bredt felt, og med dem vil man kunne bruke interlingua i nesten alle situasjoner. Skulle man savne en oversettelse av et ord, kan man som oftest finne det f.eks. i en norsk fremmedordbok eller en fransk eller spansk ordbok.


  •  HER ER HELE GRAMMATIKKEN

Det skjelnes ikke mellem han­, hun­ og intetkjønn. Den bestemte artikkelen er alltid le, både i entall og flertall, mens den ubestemte artikkelen i entall alltid er un. Eks.: le melodia, un generation.

Det finnes ingen kasusbøying verken for substantiv eller adjektiv. I flertall får substantivene alltid endelsen ­s, eller ­es etter en konsonant. Eks.: le melodias, le generationes. Adjektivene bøyes ikke i flertall. De er uforanderlige og kan stå foran eller etter det substantivet de er knyttet til: le brave soldatos, un puncto interessante, le ideas es interessante.

Genitiv dannes med preposisjonen de (av, til): le matre de Peter (Peters mor, moren til Peter). De + den bestemte artikkel le trekkes sammen til del: Le schola del infantes (skolen til barna).

Verbene bøyes verken etter person eller tall. Som på norsk er det bare en form for hver tid, og endelsene er helt regelmessige, slik:

infinitiv: ­r
presens og imperativ: ingen endelse
preteritum: ­va
futurum: ­ra
kondisjonalis: ­rea
presens partisipp: ­nte
perfektum partisipp: ­te
 

Verbets tider:
I infinitiv kan verbene ende på ­ar, ­er eller ­ir:

Infinitiv parlar å tale vider å se audir å høre
Presens (imperativ) parla taler (tal!) vide ser (se!) audi hører (hør!)
Preteritum - Imperfektum parlava talte videva audiva hørte
Futurum parlara vil tale videra vil se audira vil høre
Kondisjonalis parlarea ville tale viderea ville se audirea ville høre
Presens partisipp parlante talende vidente seende audiente hørende
Perfektum partisipp parlate talt vidite sett audite hørt

 

Legg merke til at verb på ­er får endelsen ­ite i perfektum partisipp, at verb på ­ir får endelsen ­ente i presens partisipp, og at trykket i futurum og kondisjonalis alltid ligger på ­ra, ­rea).

Tre verb har særlige presensformer, mens alle de øvrige former følger skjemaet ovenfor. Haber (å ha) blir til ha (har), vader (å gå) til va (går), og esser (å være) heter es (er). Perfektum og pluskvamperfektum dannes med ha og habeva, altså: ha parlate, habeva vidite (har talt, hadde sett). Futurum kan også dannes ved hjelp av vader: va audir (vil høre). Passiv dannes med es og esseva: es parlate (tales, blir talt); esseva audite (hørtes, ble hørt).

Ved å føye ­mente til adjektiv dannes adverb: le jornalista scribe interessantemente (journalisten skriver interessant). Ender adjektivet på en ­c, skal adverbendelsen være ­amente: logic - logicamente (logisk).

Både adjektiv og adverb gradbøyes med plus og le plus: intelligente - plus intelligente - le plus intelligente (intelligent - mer intelligent - mest intelligent); ben - plus ben - le plus ben (godt - bedre - best).

De personlige pronomene og eiendompronomene ser slik ut:

io jeg me meg mi min
tu du te deg tu din
ille han le ham su hans, sin, sitt, sine
illa hun la henne su hennes,sin, sitt, sine
illo den, det lo den, det su dens, sin, sitt, sine
nos vi nos oss nostre vår, vårt, våre
vos De, dere vos Dem, dere vostre Deres, deres
illes de (hankj.) les dem lor deres
illas de (hunkj.) las dem lor deres
illos de (intetkj.) los dem lor deres


il = det; il ha = det er (det fins); se = seg (refleksivt pron.)


  •  PRAKTISKE BEMERKNINGER

Trykket ligger normalt på vokalen før siste konsonant i ordet. Det er noen unntak, men overalt hvor det kan være tvil, er trykksterk vokal understreket. I noen få tilfeller har vi vist uttalen med lydskrift i hakeparentes.
Forkortelser:

adj = adjektiv adv = adverb best = bestemt form fem = hunkjønn
gen = genitiv geol = geologisk jur = juridisk konj = konjunksjon
mask = hankjønn neut = intetkjønn obj = objekt(form) prep = preposisjon
pron = pronomen rel = relativ sb = substantiv spr = språk
tekn = teknisk (å) = verb (en, et) = substantiv  

 

Send e-post med spørsmål om interlingua til info@interlingua.no

Pagina principal