|
Benvenite! Ecce le sito del Union Norvegian pro Interlingua. |
|
Klikk link over for å gå inn i ordliste
Fellesglosene i engelsk, tysk, fransk, spansk, russisk, italiensk og portugisisk utgjør faktisk et språk for seg. Dette kom en gruppe språkfolk fram til da de studerte problemet hjelpespråk for International Auxiliary Language Association (Den Internasjonale Hjelpespråksorganisasjon). Etter 27 års arbeid utga de "Interlingua - English Dictionary" som inneholdt 27 000 interlinguaord. Grunnideen var, at når et ord fantes i minst tre av de syv hovedspråkene, kunne det opptas i interlingua. Dessuten skulle grammatikken være mest mulig fri for uregelmessigheter. Dette gjør at interlingua er meget lett å lære, for størstedelen av ordene vil jo kunne kjennes igjen fra våre fremmedord. På grunn av det internasjonale ordtilfanget kan interlingua forstås av flere hundre millioner mennesker, selv om de aldri har hørt språket før. Interlingua er et slags "språk i språkene". Det kan brukes i tale og skrift som andre språk, men det er langt lettere både å lære og å bruke. Et par måneder skulle være nok til å kunne bruke det noenlunde flytende. Denne miniordboken inneholder de 2 000 viktigste glosene. De dekker et bredt felt, og med dem vil man kunne bruke interlingua i nesten alle situasjoner. Skulle man savne en oversettelse av et ord, kan man som oftest finne det f.eks. i en norsk fremmedordbok eller en fransk eller spansk ordbok.
Det skjelnes ikke mellem han, hun og intetkjønn. Den bestemte artikkelen er alltid le, både i entall og flertall, mens den ubestemte artikkelen i entall alltid er un. Eks.: le melodia, un generation. Det finnes ingen kasusbøying verken for substantiv eller adjektiv. I flertall får substantivene alltid endelsen s, eller es etter en konsonant. Eks.: le melodias, le generationes. Adjektivene bøyes ikke i flertall. De er uforanderlige og kan stå foran eller etter det substantivet de er knyttet til: le brave soldatos, un puncto interessante, le ideas es interessante. Genitiv dannes med preposisjonen de (av, til): le matre de Peter (Peters mor, moren til Peter). De + den bestemte artikkel le trekkes sammen til del: Le schola del infantes (skolen til barna). Verbene bøyes verken etter person eller tall. Som på norsk er det bare en form
for hver tid, og endelsene er helt regelmessige, slik: Verbets tider:
Legg merke til at verb på er får endelsen ite i perfektum partisipp, at verb på ir får endelsen ente i presens partisipp, og at trykket i futurum og kondisjonalis alltid ligger på ra, rea). Tre verb har særlige presensformer, mens alle de øvrige former følger skjemaet
ovenfor. Haber (å ha) blir til ha (har), vader (å gå) til
va (går), og esser (å
være) heter es (er). Perfektum og pluskvamperfektum dannes med ha og
habeva,
altså: ha parlate, habeva vidite (har talt, hadde sett). Futurum kan også dannes
ved hjelp av vader: va audir (vil høre). Passiv dannes med es og
esseva: es parlate (tales, blir talt); esseva audite (hørtes, ble hørt). De personlige pronomene og eiendompronomene ser slik ut:
Trykket ligger normalt på vokalen før siste konsonant i ordet. Det er noen
unntak, men overalt hvor det kan være tvil, er trykksterk vokal understreket. I
noen få tilfeller har vi vist uttalen med lydskrift i hakeparentes.
|
|
Send e-post med spørsmål om interlingua til
info@interlingua.no
|