INTERLINGUA

Interlingua es un lingua natural e musical de parolas international

e un grammatica minimal.

Es comprensibile facilemente per personas intelligente

e es un medio de communication adequate

pro le solution del confusion linguistic international.

 

Lection un:

 

Qualque parolas (noen ord):

a = til, på ille = han pro = for
de = av in = i qui = hvem, som
e = og io = jeg un = ubestemt artikkel
es = er le = bestemt artikkel vos = dere
ha = har   vos = De høflighetsform

 

Qualque adjectivos : international, social, civil, economic, popular, communal.

Qualque verbos (in infinitive): interessar, includer, occupar, conversar, servir, confrontar.

Qualque substantivos: organisation, union, region, proffesor, garage, piano, film, hotel.

 

Uttaleregler:

Trykket ligger vanligvis på vokalen foran siste konsonant i ordet: garage, professor, social.

Trykket endres ikke om ordet settes i flertall: garages, professores.

Avvik fra disse reglene vises her med strek under vokalen som trykket ligger på.

Vokabularet i Interlingua er hentet fra latin og de språkene som kommer fra latin, slike som fransk, italiensk, portugisisk, rumensk, spansk og som utgjør en vesentlig del av engelsk og er fremmedord i de fleste andre språk, deriblant norsk. En fordel ved å lære seg Interlingua er at det gir en rikere forståelse av våre egne fremmedord, og dermed et mer kultivert og presist språk.

un = en casa = hus pais = land commun = felles
mi = min lingua = språk vita = liv differente = forskjellig
su = sin, dets mercato = marked es = er satisfactori = tilfredsstillende
lor = deres pace = fred ha = har contente = tilfreds

 

Adjectivos:

har bare en form og bøyes aldri. Det settes vanligvis etter substantivet det beskriver

Le situation economic Den økonomiske situasjonen
Le parlamento europee Det europeiske parlamentet
Un region interessante En interessant region

 

Substantivos:

får endelsen –s i flertall, og der ordet ender på en konsonant –es.

Le differensias principal hovedforskjellene
Interpretationes differente Forskjellige tolkninger
Le paises europee De europeiske land

 

Questiones:

Traduce (translata) a norvegian = oversett til norsk:

Interlingua es un lingua international,

pro personas de nationalitates differente.

Interlingua er et internasjonalt språk,

for personer fra forskjellige nasjonaliteter.

Italia e Espania es paises in Europa.  
Le Consilio de Europa consiste

de multe paises.

 
Le Communitate Europee es un union

politic, economic e commercial.

 
60% de le budget administrative in le

Parlamento Europee es pro translation e

Interpretation.

 

 

 

 

Lection duo:

Qualque pronomines:

io = jeg tu = du isto = denne / dette (om ting)
me = meg vos = dere illo = den / det (om ting)

 

Qualque substantivos / articulos definite e indefinite:

un puero = en gutt le puero = gutten
un puera = ei jente le puera = jenta
pueros = gutter le pueros = guttene

 

Qualque verbos (tempore presente):

da = gir incontra = møter pote = kan
dice [ditse] = sier monstra = viser va = går
face [fatse] = gjør obtene = får vole = ønsker, vil

 

no = nei

non = ikke

si = ja og hvis, dersom

 

Qualque prepositiones:

a = til, mot

(a le = al)

in = i, inn i per = av
de = av, fra

(de le = del)

pro = for inter = blant, mellom

 

Qualque parolas pro questiones e pro responsas:

pro questiones pro responsas
quando [kuandå] = når? hic [hik] = her
quanto [koantå] = hvor mye? illac [illak] = der
que [ke] = hva? nunk [nonk] = nå
ubi [obi] = hvor? plus tarde = senere

 

Salutes &c:

bon die = goddag gratias [gratsias] = takk
per favor = vær så snill excusa me = unnskyld

Adjektivet står vanligvis etter substantivet: un organisation international.

Men noen få korte adjektiv står oftest foran: bon die.

 

Lege e translata:

Bruk ordlisten på hjemmesiden - www.interlingua.no

Dette er en vanskelig tekst på de fleste språk, så det er godt gjort dersom du forstår det.

Le Communitate Europee es unic inter organisationes international.

Le objectivos de su statos-membros include:

Promotion del union del populos de Europa.

Melioration (bedring) constante del conditiones de vita e travalio.

Expansion economic inter le regiones.

Assistentia pro paises developpante.

Preservation e consolidation del pace e del libertate.

Le communitate es administrate e controllate per le institutiones commun:
Parlamento, Concilio de ministros, Commision, Corte de justicia e Corte de revisores.

 

 

 

Lection tres:

 

Le alphabeto e le pronunciation:

Alfabetet er som det norske, men det mangler æ, ø og å. Mange prøver å tilstrebe en spansk eller italiensk form for uttale. Men Interlingua skal jo være et verdensspråk, og da må det være en viss toleranse for variasjon. Praktisk talt er uttale av bokstavene som på norsk.

 

Her er avvikene:

Bokstav Uttales som Bemerkninger
O Å  
U O  
Y I Men som J foran vokal som i Yugoslavia [jo]
C K og Ts K foran konsonanter og foran a, o og u. [Casa = Kasa]

Ts eller S foran e,i og y. [Circa = Tsirka eller Sirka]

Ch K Men som [sj] i ord som chocolate [sjokolate = sjokolade]
G G og [dzj] G generelt, men

[dzj] i endelsene –age og –agi [som i engelsk gentle og giant]

J [dzj] Som i fransk jornal eller som i engelsk journal.
Qu K og [ko] K i qui [ki] og que [ke] ,men ellers som [Ko]
T T og [ts] T generelt, men som [ts] i endelsene –tia og –tion [station]
Z Stemt S Som når vi hermer etter bien "bzzz". [Zero = 0]
S S S generelt, men stemt mellom to vokaler. rosa [råza]

 

Qualque parolas:

io = jeg nos = vi
tu = du vos = dere
ille = han illes = de (hankjønn eller han + hun)
illa = hun illas = de (hunkjønn)
illo = den, det illos = de (intetkjønn)
on = man, en vos = De (høflighetsform)

I utlandet brukes høflighetsformen Vos langt mer enn vi bruker De.

 

Qualque verbos (tempore presente):

io veni jeg kommer
tu veni du kommer
ille, illa, illo veni han, hun, den, det kommer
nos veni vi kommer
vos veni dere kommer
illes, illas, illos veni de kommer

Verbet er det samme, uavhengig av person og tall. Det er som på norsk.

 

På norsk har vi infinitivsmerket å. Men det finnes ikke på Interlingua.

Infinitiv av verbet ender med –r på følgende vis:

presens infinitiv presens infinitiv
entra entrar kommer inn å komme inn
vide vider ser å se
aperi aperir åpner å åpne

Legg merke til at vokalendingen i presens er med over i presens.

Men trykket skifter plass fra presens til infinitiv.

 

Tres exeptiones:

Tre verb som brukes svært ofte har en annen overgang fra presens til infinitiv:

presens infinitiv presens infinitiv
es esser er å være
ha haber har å ha
va vader går å gå

 

Phrases polite:

Bon die! Como sta vos? God dag! Hvordan står det til?
Multo ben, gratias Bare bra, takk
A revider På gjensyn
Per favor Vær så snill
Multe gratias Mange takk
Pardona me! Excusa me! Om forlatelse!Unnskyld meg!
Repete, per favor! Gjenta, er De snill!
e, ma og, men
si, no ja, nei
naturalmente naturligvis
nonne? ikke sant?
senior, seniora, senioretta herr, fru, frøken

 

Lege e translata:

Interviewer Victima
Entra, per favor! Bon die!

Como sta vos senior Borg

Bon die! Io sta multo ben, gratias.

Ma pardona me, mi nomine non es Borg.

Oh, excusa me!

Vos es senior Jensen?

Si, Jensen es mi nomine.
Naturalmente.

Vos veni de Hamar? Nonne?

No, io non veni de Hamar.

Io veni de Bergen.

Ah, si. Senior Jensen de Bergen.

Vostre interview non es con me,

ma con seniora Sten

Pardona me, per favor.

A revider.

A revider.  

 

 

 

Lection quatro:

 

Questiones.

Spørsmål kan lages på flere måter. Du kan:

heve stemmen i slutten av setningen Tu va a Oslo?
bruke setninger med esque [eske] ( er det at..?) Esque tu va a Oslo?
bruke omvendt ordstilling Va tu a Oslo?

 

Infinitiv og presens og ordstamme:

Infinitiv Presens Ordstamme
parlar = å snakke parla parla
dicer = å si dice [ditse] dice
audir = å høre audi audi

Ordstammen er den samme som presensformen.

 

Imperative:

Imperativsformen er alltid lik ordstammen:

Pardona me! Unnskyld meg!
Entra, per favor! Værr snill å komme inn!
Non parla! Ikke snakk!

 

Verbos in infinitive pote sequer altere verbos.

Verb i infinitiv kan følge etter andre verb.

Ille desira pardonar vos. Hun ønsker å unnskylde dere.
Nos intende interceder. Vi akter å gripe inn.
Mi soror va venir hodie. Min søster vil komme i dag.

 

 

Preteritum dannes ved å føye endelsen –va til ordstammen:

Maria entrava con me. Maria kom inn sammen med meg.
Tu solveva la problema. Du løste problemet.
Illa veniva pro su parapluvia. Hun kom for (å hente) paraplyen sin.

 

Le familia:

parente, parentes, patre, matre slektning, foreldre, far, mor
fratre, soror bror, søster
filio, filia sønn, datter
marito, marita ektemann, hustru
infante, puero, puera barn, gutt, jente
homine, femina, familia menneske / mann, kvinne, familie

 

Parolas pro questiones:

qui? que? ubi? hvem? hva? hvor?
como? quando? hvordan? når?
quanto? quante? hvor mye? hvor mange?
qual? proque? hvilken (hvilket, hvilke)? hvorfor?

 

 

Lege e translata:

Conversasion per telephono:

Senior Blom: Seniora Glad:
Hallo! Familia Blom. Morten Blom parla. Hallo! Excusa me, senior Blom! Isto es Tove Glad, qui parla. Io desira parlar con Marie, vostre marita. Esque illa es in casa?
Bon die! Io regretta, ma mi marita non es in casa pro le momento. Quando va illa revenir?
Io non sape exactemente. Ma io crede que illa va retornar a casa intra un hora. Illa visita su matre, qui es in le hospital. Su matre es in hospital? Io regretta multo. Bon. Pote illa telephonar me, quando illa retorna?
Pote io dar un message a mi marita pro vos? No, gratias. Pote vos mentionar mi nomine?
Naturalmente. Ma, pardona me: pote vos repeter vostre nomine? Io non audiva ben al causa del television. Si, naturalmente. Mi nomine es Tove Glad. Multe gratias. A revider.
Bon, seniora Glad. A revider. Un momento! Illa justo arriva.  

 

Lection cinque:

 

Pronomines personal:

Subjektsform Objektsform Etter preposisjon Genitiv
io = jeg me = meg me = meg mi = min, mitt, mine
tu = du te = deg te = deg tu = din, ditt, dine
ille = han le = ham ille = ham su = hans, sin, sitt, sine
illa = hun la = henne illa = henne su = hennes, sin, sitt, sine
illo = den, det lo = den, det illo = den, det su = dens, dets, sin, sitt, sine
on = man, en uno = en uno = en su = ens
nos = vi nos = oss nos = oss nostre = vår, vårt, våre
vos = dere / De vos = dere / Dem vos = dere / Dem vostre = deres / Deres
illes = de (mask) les = dem illes = dem lor = deres
illas = de (fem) las = dem illas = dem lor = deres
illos = de (neut) los = dem illos = dem lor = deres

 

Exemplos:

Subjektsform Objektsform Etter preposisjon Genitiv
Io scribe un littera.

Jeg skriver et brev.

Io la scribe.

Jeg skriver (til) henne.

Io lo scribe a illa.

Jeg skriver det til henne.

Illa es mi marita.

Hun er min hustru.

 

Tempores del verbos:

Infinitiv -r adjutar å hjelpe
Presens ingen adjuta hjelper
Imperativ ingen adjuta hjelp
Preteritum -va adjutava hjalp
Futurum

Og...

-ra

va -r

Adjutara

va adjutar

skal / vil hjelpe

skal / vil hjelpe snart

Kondisjonalis -rea adjutarea skulle / ville hjelpe
Perfektum ha -te ha adjutate har hjulpet
Pluskvamperfektum habeva -te habeva adjutate hadde hjulpet

 

 

Exemplos:

"Es le restaurante expensive?"

demanda le seniora.

"Er resturangen dyr?"

spør damen.

Apporta me le bira, per favor! Bring meg ølet, er De snill!
Ille nos conduceva a nostre tabula. Han førte oss til bordet vårt.
Illes celebrara lor anniversario. De skal feire bryllupsdagen sin.
Illa haberea un omelette e un vitro de vino. Hun ville (gjerne) ha en omelett og et glass vin.

Numeros:

1 un prime
2 duo secunde
3 tres tertie
4 quatro quarte
5 cinque cuinte
6 sex sexte
7 septe septime
8 octo octave
9 novem none
10 dece decime
11 dece-un dece-prime
12 dece-duo dece-secunde
13 dece-tres dece-tertie
14 dece-quatro dece-quarte
15 dece-cinque dece-quinte
16 dece-sex dece-sexte
17 dece-septe dece-septime
18 dece-octo dece-octave
19 dece-novem dece-none
20 vinti vintesime
21 vinti-un vinti-prime
30 trenta trentesime
40 quaranta quarantesime
50 cinquanta cinquantesime
60 sexanta sexantesime
70 septanta septantesime
80 octanta octantesime
90 novanta novantesime
100 cento centesime
200 duo centos duocentesime
1000 mille millesime
2000 duo milles duomillesime
10 000 dece milles decemillesime
1 000 000 un million millionesime
2 000 000 duo milliones duomillionesime
1988 (anno) dece-novem octante-octo  
1988 (anno) un mille-novem-centos-octante-octo  
     
     
  Numeros Ordinales

 

 

 

Lege e translata:

Celebration del anniversario.

"Como le restaurante es bon!" exclama seniora Blom.

"Como le restaurante es expensive!" declarava senior Blom. "Ma solmente un restaurante de prime classe pro nostre anniversario."

Un servitor les conduceva a lor tabula e dava le menu a senior e seniora Blom. Post dece minutas le servitor veniva a lor tabula e demandava: "Con que pote io servir vos, senior?"

"Un momento, per favor! Mi marita volerea haber le suppa del die, un omelette e como dessert le yoghurt. E pro me, io habera le suppa del die, ma io prefererea le beefsteak con patatas."

"Gratias senior. E como dessert?" demandava le servitor.

"Como dessert io habera le gelato de chocolate."

"Certemente, senior. E que desira vos biber – aqua mineral, limonada. Bira, vino?"

"Oh, no! Champagne – nos celebra nostre anniversario!"

Quando le servitor apportava le champagne, senior e seniora Blom levava lor vitros e toastava lor anniversario."

 

 

Lection sex:

 

Dies e menses:

secunda, minuta, hora sekund, minutt, time
die, septimana, mense, anno dag, uke, måned, år
matino, mediedie / meridie morgen, middag
postmeridie, vespere ettermiddag, kveld
nocte, medienocte natt, midnatt
heri, hodie, deman i går, i dag, i morgen
dominica, lunedi, martedi søndag, mandag, tirsdag
mercuridi, jovedi, venerdi onsdag, torsdag, fredag
sabbato, week-end lørdag, week-end
januario, februario, martio januar, februar, mars
april, maio, junio, julio april, mai, juni, juli
augusto, septembre, octobre august, september, oktober
novembre, decembre november, desember

Legg merke til at regelen om at trykket skal ligge på vokalen

foran siste konsonant ikke alltid følges her.

Qual hora es il?

Que / qual hora es il? Hvor mange er klokken?
Il es un hora e cinque (minutas). Den er fem (minutter) over ett.
Il es duo horas e quarte. Den er kvart over to.
Il es tres horas e medie. Den er halv fire. {tre timer og (en) halv}
Il es quatro horas minus dece Den er ti på fire {fire timer minus ti}
Il es mediedie / medienocte Det er middag / midnatt
Dece-tres horas trenta-septe 13:37

 

Quante annos ha tu?

Quante annos ha tu? Hvor gammel er du? {Hvor mange år har du?}
Que etate ha tu? Hvilken alder har du?
Io ha trenta annos. Jeg er tretti år gammel. {Jeg har tretti år.}
Ille nasceva ante vinti annos. Han ble født for 20 år siden.

 

Repastos = måltider:

jentaculo = frokost jentar = å spise frokost.
lunch = lunsj lunchar = å spise lunsj.
prandio = middag prander = å spise middag (midt på dagen).
dinar = middag dinar = å spise middag (senerepå dagen).
cena = kveldsmat cenar = å spise kveldsmat

 

Uttrykk med ha:

Il ha Der er (det finnes)
Tu ha torto. Du tar feil.
Io ha sete. Jeg er tørst.
Ha tu fame? Er du sulten?
Un session ha loco. Et møte finner sted.
Mi marita ha frigido. Min kone fryser.
Tu fratre ha pressa. Din bror har det travelt.

Legg merke til at ha (har) i mange tilfeller brukes annerledes enn på norsk.

 

Uttrykk med il:

il ha un banca hic. Der er en bank her.
Il ha vinti quatro horas in un die. Det er 24 timer i et døgn.
Il es un hora. Klokken er ett. (Den er ett.)
Il es ver que mi filia veni. Det er sant at min datter kommer.
Il face belle tempore. Det er pent vær. (Det gjør pent vær).
Il pluve. Det regner.
Il me place dansar. Jeg liker å danse. (Det meg behager å danse.)
Si il vos place. Hvis De vil være så snill. (hvis det Dem behager.)

"il" er et ubestemt pronomen. Det danske "der er" har den samme funksjonen som "il ha".

Komme og gå:

Ille entra in le casa. Han går inn i huset.
Nos sorti del banca. Vi går ut av banken.

 

Lege e translata:

Heri io prendeva mi jentaculo a septe horas e medie. Io habeva cornflaces con un tassa de the. Io sortiva del casa a octo horas minus un quarto. E io arrivava al bureau (kontor, uttales som på fransk [byrå]) a novem horas minus vinti minutas.

In le pausa del mediedie io vadeva al stadio, ubi un match de football (uttales som på engelsk [mætsj] [futtbål]) habeva loco. Io arrivava illac a un hora minus dece. Ma a duo horas minus vinti-cinque io debeva sortir del stadio pro commenciar al bureau a duo horas exactemente.

Io finiva al bureau a cinque horas e un quarto e retornava a casa a sex horas e dece del vespere.

Tunk (da, så, deretter) io vadeva al restaurante a octo horas. Mi die finiva (sluttet) a dece-un horas e vinti, quando io habeva un tassa (kopp) de chocolate.

 

 

Lection septe:

 

Prepositiones:

a til, ved de av, fra, til post etter, bak
ab fra desde siden, fra pro for, til
ante før, foran detra bak secundo ifølge
apud nær, ved durante i løpet av sin uten
circa rundt ex ut av, fra sub under
con med extra utenfor super på, over
concernente om, angående in i, inn i trans tvers over
contra mot inter mellom, blant usque inntil
    per ved hjelp av, gjennom    

 

Exemplos:

Secundo illa, interlingua es facile. Ifølge henne er interlingua lett.
Le jornal es super le tabula. Avisen er på bordet.
Parca le auto ante le banca. Parker bilen foran banken.
Isto es pro ille. Dette er til ham.

 

Expressiones con numeros:

ante dece menses For ti måneder siden
Desde cinque annos I fem år
Io apprende espaniol desde duo annos. Jeg har lært spansk i to år.

(Jeg lærer spansk siden to år.)

 

Denne og den:

Iste puero e ille can Denne gutten og den hunden
Iste feminas e ille homines Disse kvinnene og de mennene
Iste pais es libere. Dette landet er fritt.
Ille libros es nove. De bøkene er nye.

 

Merk:.

Denne og den er påpekende pronomen når de peker mot noe

bestemt og uttales med ettertrykk.

Denne, dette og disse viser til noe nært, og heter iste.
Den, det og de viser til noe som er fjernere, og heter ille.
Når ille og iste står direkte til et substantiv, bøyes de ikke på interlingua

Husk at ille også betyr han.

 

Perfectum participe e altere formas:

gjør face facite un carga facite et utført oppdrag
godkjenner approba approbate un plano approbate en godkjent plan
åpner aperi aperite un littera aperite et åpnet brev

Merk: e i face og i alle såkalte e-verb endres til i.

 

 

Ha legite – haberea legite:

      Exemplos
ha legite har lest Qui ha solvite le problema?
habeva legite hadde lest Ille habeva aperite la littera.
habera legite skal / vil ha lest Ille habera legite lo intra un hora.
haberea legite ville / skulle ha lest On haberea absolvite le criminal.

 

Passive:

      Exemplos
es parcate blir parkert Le auto es parcate ante le banca.
esseva absolve ble frikjent Le criminal esseva absolvite per le corte.

 

Lection octo:

 

Jeg vasker meg. – De barberer seg.

io me lava Jeg vasker meg.
tu te ducha Du tar deg en dusj. (Du dusjer deg.)
ille se sede Han setter seg (ned).
illa se interessa Hun interesserer seg.
illo se promena Den tar seg en tur. (Den promenerer seg.)
on se demanda Man spør seg (selv).
nos nos vesti Vi kler på oss. {Vi oss kler (på).}
vos vos bania Dere tar dere et bad. (Dere dere bader.)
illes se rasa De barberer seg. (De seg barberer.)
illas se pectina De grer seg. (De seg grer.)
illos se leva De reiser seg / står opp. (De seg løfter.)

Merk: I vendinger som ovenfor settes io-me, tu-te &c. alltid foran verbet.

 

 

Adjectivos e adverbios:

adjektiv adverb
natural naturalmente
exacte exactemente
practic practicamente
Le cantatrica es belle.

Sangerinnen er vakker

Illa cante bellemente.

Hun synger vakkert.

Un arrestation immediate.

En øyeblikkelig arrestering.

Le criminal esseva arrestate immediatemente.

Når adjektivet ender med en konsonant, får adverbet endingen amente.

(Naturalmente er et unntak. Det er lett å uttale uten å legge til a.)

Ellers får adverbet endingen mente.

 

 

Gradbøyning av adjektiv og adverb:

adjectivos adverbos exemplos
belle-plus belle- le plus belle

pen-penere-penest

bellemente
-plus bellemente

-le plus bellemente

pent-penere-penest

Interlingua es plus facile que espaniol.

Interlingua er lettere enn spansk.

facile-plus facile-le plus facile

lett-lettere-lettest

facilemente
-plus facilemente

-le plus facilemente

lett-lettere-lettest

On le apprende plus facilemente que espaniol.

En lærer det lettere enn spansk.

 

 

Å vite, å kunne, å kjenne:

Saper (å vite, å kunne) bruker vi om noe vi har lært, vet eller kan:

"Sape tu ubi illo es?" (Vet du hvor det er?)

Poter (å kunne, å være istand til) bruker vi om noe vi klarer eller noe vi får lov til:

"Pote io dar un message?" (Kan jeg få gi en beskjed?)

Cognoscer (å kjenne til) bruker vi om noe vi kjenner igjen og om noe vi vet eller har kjennskap til:

"Como ben cognosce tu Paris?" (Hvor godt kjenner du Paris?)

 

 

Adjectivos que termina in –nte:

Mange adjektiver dannes ved at en føyer endelsen –nte til ordstammen av verbet.

Når verbet ender med i blir endingen av adjektivet –ente.

interessa interesserer interessante interessant
vive lever vivente levende
audi hører audiente hørende

Exemplo: Un film interessante. Un ave (fugl) vivente.

 

Å være:

  Vanlige former Andre former Norsk
Infinitiv esser esser å være
Presens entall es esse er
Presens flertall es esse / son er
Imperativ sia! esse! vær!
Preteritum esseva era var
Futurum essera sera vil / skal være
Kondisjonalis esserea serea ville / skulle være

 

 

FIN

Iste curso es adaptate i.a. del curso per Peter Gopsill e le traduction norvegian de Ole Øiseth.

Le adaption e additiones es per Åsmund Knutson, presidente de NIU.

2004-12-29