INTERLINGUA
Interlingua es un lingua natural e musical de parolas international
e un grammatica minimal.
Es comprensibile facilemente per personas intelligente
e es un medio de communication adequate
pro le solution del confusion linguistic international.
Lection un:
Qualque parolas (noen ord):
| a = til, på | ille = han | pro = for |
| de = av | in = i | qui = hvem, som |
| e = og | io = jeg | un = ubestemt artikkel |
| es = er | le = bestemt artikkel | vos = dere |
| ha = har | vos = De høflighetsform |
Qualque adjectivos :
international, social, civil, economic, popular, communal.Qualque verbos (in infinitive):
interessar, includer, occupar, conversar, servir, confrontar.Qualque substantivos:
organisation, union, region, proffesor, garage, piano, film, hotel.
Uttaleregler:
Trykket ligger vanligvis på vokalen foran siste konsonant i ordet: garage, professor, social.
Trykket endres ikke om ordet settes i flertall: garages, professores.
Avvik fra disse reglene vises her med strek under vokalen som trykket ligger på.
Vokabularet i Interlingua er hentet fra latin og de språkene som kommer fra latin, slike som fransk, italiensk, portugisisk, rumensk, spansk og som utgjør en vesentlig del av engelsk og er fremmedord i de fleste andre språk, deriblant norsk. En fordel ved å lære seg Interlingua er at det gir en rikere forståelse av våre egne fremmedord, og dermed et mer kultivert og presist språk.
| un = en | casa = hus | pais = land | commun = felles |
| mi = min | lingua = språk | vita = liv | differente = forskjellig |
| su = sin, dets | mercato = marked | es = er | satisfactori = tilfredsstillende |
| lor = deres | pace = fred | ha = har | contente = tilfreds |
Adjectivos:
har bare en form og bøyes aldri. Det settes vanligvis etter substantivet det beskriver
| Le situation economic | Den økonomiske situasjonen |
| Le parlamento europee | Det europeiske parlamentet |
| Un region interessante | En interessant region |
Substantivos:
får endelsen –s i flertall, og der ordet ender på en konsonant –es.
| Le differensias principal | hovedforskjellene |
| Interpretationes differente | Forskjellige tolkninger |
| Le paises europee | De europeiske land |
Questiones:
Traduce (translata) a norvegian = oversett til norsk:
| Interlingua es un lingua international,
pro personas de nationalitates differente. |
Interlingua er et internasjonalt språk, for personer fra forskjellige nasjonaliteter. |
| Italia e Espania es paises in Europa. | |
| Le Consilio de Europa consiste
de multe paises. |
|
| Le Communitate Europee es un
union politic, economic e commercial. |
|
| 60% de le budget administrative in le Parlamento Europee es pro translation e Interpretation. |
Lection duo:
Qualque pronomines:
| io = jeg | tu = du | isto = denne / dette (om ting) |
| me = meg | vos = dere | illo = den / det (om ting) |
Qualque substantivos / articulos definite e indefinite:
| un puero = en gutt | le puero = gutten |
| un puera = ei jente | le puera = jenta |
| pueros = gutter | le pueros = guttene |
Qualque verbos (tempore presente):
| da = gir | incontra = møter | pote = kan |
| dice [ditse] = sier | monstra = viser | va = går |
| face [fatse] = gjør | obtene = får | vole = ønsker, vil |
no = nei
non = ikke
si = ja og hvis, dersom
Qualque prepositiones:
| a = til, mot (a le = al) |
in = i, inn i | per = av |
| de = av, fra (de le = del) |
pro = for | inter = blant, mellom |
Qualque parolas pro questiones e pro responsas:
| pro questiones | pro responsas |
| quando [kuandå] = når? | hic [hik] = her |
| quanto [koantå] = hvor mye? | illac [illak] = der |
| que [ke] = hva? | nunk [nonk] = nå |
| ubi [obi] = hvor? | plus tarde = senere |
Salutes &c:
| bon die = goddag | gratias [gratsias] = takk |
| per favor = vær så snill | excusa me = unnskyld |
Adjektivet står vanligvis etter substantivet: un organisation international.
Men noen få korte adjektiv står oftest foran: bon die.
Lege e translata:
Bruk ordlisten på hjemmesiden - www.interlingua.no
Dette er en vanskelig tekst på de fleste språk, så det er godt gjort dersom du forstår det.
Le Communitate Europee es unic inter organisationes international.
Le objectivos de su statos-membros include:
Promotion del union del populos de Europa.
Melioration (bedring) constante del conditiones de vita e travalio.
Expansion economic inter le regiones.
Assistentia pro paises developpante.
Preservation e consolidation del pace e del libertate.
Le communitate es administrate e controllate per le institutiones
commun:
Parlamento, Concilio de ministros, Commision, Corte de justicia e
Corte de revisores.
Lection tres:
Le alphabeto e le pronunciation:
Alfabetet er som det norske, men det mangler æ, ø og å. Mange prøver å tilstrebe en spansk eller italiensk form for uttale. Men Interlingua skal jo være et verdensspråk, og da må det være en viss toleranse for variasjon. Praktisk talt er uttale av bokstavene som på norsk.
Her er avvikene:
| Bokstav | Uttales som | Bemerkninger |
| O | Å | |
| U | O | |
| Y | I | Men som J foran vokal som i Yugoslavia [jo] |
| C | K og Ts | K foran konsonanter og foran a, o og
u. [Casa = Kasa] Ts eller S foran e,i og y. [Circa = Tsirka eller Sirka] |
| Ch | K | Men som [sj] i ord som chocolate [sjokolate = sjokolade] |
| G | G og [dzj] | G generelt, men [dzj] i endelsene –age og –agi [som i engelsk gentle og giant] |
| J | [dzj] | Som i fransk jornal eller som i engelsk journal. |
| Qu | K og [ko] | K i qui [ki] og que [ke] ,men ellers som [Ko] |
| T | T og [ts] | T generelt, men som [ts] i endelsene –tia og –tion [station] |
| Z | Stemt S | Som når vi hermer etter bien "bzzz". [Zero = 0] |
| S | S | S generelt, men stemt mellom to vokaler. rosa [råza] |
Qualque parolas:
| io = jeg | nos = vi |
| tu = du | vos = dere |
| ille = han | illes = de (hankjønn eller han + hun) |
| illa = hun | illas = de (hunkjønn) |
| illo = den, det | illos = de (intetkjønn) |
| on = man, en | vos = De (høflighetsform) |
I utlandet brukes høflighetsformen Vos langt mer enn vi bruker De.
Qualque verbos (tempore presente):
| io veni | jeg kommer |
| tu veni | du kommer |
| ille, illa, illo veni | han, hun, den, det kommer |
| nos veni | vi kommer |
| vos veni | dere kommer |
| illes, illas, illos veni | de kommer |
Verbet er det samme, uavhengig av person og tall. Det er som på norsk.
På norsk har vi infinitivsmerket å. Men det finnes ikke på Interlingua.
Infinitiv av verbet ender med –r på følgende vis:
| presens | infinitiv | presens | infinitiv |
| entra | entrar | kommer inn | å komme inn |
| vide | vider | ser | å se |
| aperi | aperir | åpner | å åpne |
Legg merke til at vokalendingen i presens er med over i presens.
Men trykket skifter plass fra presens til infinitiv.
Tres exeptiones:
Tre verb som brukes svært ofte har en annen overgang fra presens til infinitiv:
| presens | infinitiv | presens | infinitiv |
| es | esser | er | å være |
| ha | haber | har | å ha |
| va | vader | går | å gå |
Phrases polite:
| Bon die! Como sta vos? | God dag! Hvordan står det til? |
| Multo ben, gratias | Bare bra, takk |
| A revider | På gjensyn |
| Per favor | Vær så snill |
| Multe gratias | Mange takk |
| Pardona me! Excusa me! | Om forlatelse!Unnskyld meg! |
| Repete, per favor! | Gjenta, er De snill! |
| e, ma | og, men |
| si, no | ja, nei |
| naturalmente | naturligvis |
| nonne? | ikke sant? |
| senior, seniora, senioretta | herr, fru, frøken |
Lege e translata:
| Interviewer | Victima |
| Entra, per favor! Bon die! Como sta vos senior Borg |
Bon die! Io sta multo ben, gratias. Ma pardona me, mi nomine non es Borg. |
| Oh, excusa me! Vos es senior Jensen? |
Si, Jensen es mi nomine. |
| Naturalmente. Vos veni de Hamar? Nonne? |
No, io non veni de Hamar. Io veni de Bergen. |
| Ah, si. Senior Jensen de Bergen. Vostre interview non es con me, ma con seniora Sten |
Pardona me, per favor. A revider. |
| A revider. |
Lection quatro:
Questiones.
Spørsmål kan lages på flere måter. Du kan:
| heve stemmen i slutten av setningen | Tu va a Oslo? |
| bruke setninger med esque [eske] ( er det at..?) | Esque tu va a Oslo? |
| bruke omvendt ordstilling | Va tu a Oslo? |
Infinitiv og presens og ordstamme:
| Infinitiv | Presens | Ordstamme |
| parlar = å snakke | parla | parla |
| dicer = å si | dice [ditse] | dice |
| audir = å høre | audi | audi |
Ordstammen er den samme som presensformen.
Imperative:
Imperativsformen er alltid lik ordstammen:
| Pardona me! | Unnskyld meg! |
| Entra, per favor! | Værr snill å komme inn! |
| Non parla! | Ikke snakk! |
Verbos in infinitive pote sequer altere verbos.
Verb i infinitiv kan følge etter andre verb.
| Ille desira pardonar vos. | Hun ønsker å unnskylde dere. |
| Nos intende interceder. | Vi akter å gripe inn. |
| Mi soror va venir hodie. | Min søster vil komme i dag. |
Preteritum dannes ved å føye endelsen –va til ordstammen:
| Maria entrava con me. | Maria kom inn sammen med meg. |
| Tu solveva la problema. | Du løste problemet. |
| Illa veniva pro su parapluvia. | Hun kom for (å hente) paraplyen sin. |
Le familia:
| parente, parentes, patre, matre | slektning, foreldre, far, mor |
| fratre, soror | bror, søster |
| filio, filia | sønn, datter |
| marito, marita | ektemann, hustru |
| infante, puero, puera | barn, gutt, jente |
| homine, femina, familia | menneske / mann, kvinne, familie |
Parolas pro questiones:
| qui? que? ubi? | hvem? hva? hvor? |
| como? quando? | hvordan? når? |
| quanto? quante? | hvor mye? hvor mange? |
| qual? proque? | hvilken (hvilket, hvilke)? hvorfor? |
Lege e translata:
Conversasion per telephono:
| Senior Blom: | Seniora Glad: |
| Hallo! Familia Blom. Morten Blom parla. | Hallo! Excusa me, senior Blom! Isto es Tove Glad, qui parla. Io desira parlar con Marie, vostre marita. Esque illa es in casa? |
| Bon die! Io regretta, ma mi marita non es in casa pro le momento. | Quando va illa revenir? |
| Io non sape exactemente. Ma io crede que illa va retornar a casa intra un hora. Illa visita su matre, qui es in le hospital. | Su matre es in hospital? Io regretta multo. Bon. Pote illa telephonar me, quando illa retorna? |
| Pote io dar un message a mi marita pro vos? | No, gratias. Pote vos mentionar mi nomine? |
| Naturalmente. Ma, pardona me: pote vos repeter vostre nomine? Io non audiva ben al causa del television. | Si, naturalmente. Mi nomine es Tove Glad. Multe gratias. A revider. |
| Bon, seniora Glad. A revider. Un momento! Illa justo arriva. |
Lection cinque:
Pronomines personal:
| Subjektsform | Objektsform | Etter preposisjon | Genitiv |
| io = jeg | me = meg | me = meg | mi = min, mitt, mine |
| tu = du | te = deg | te = deg | tu = din, ditt, dine |
| ille = han | le = ham | ille = ham | su = hans, sin, sitt, sine |
| illa = hun | la = henne | illa = henne | su = hennes, sin, sitt, sine |
| illo = den, det | lo = den, det | illo = den, det | su = dens, dets, sin, sitt, sine |
| on = man, en | uno = en | uno = en | su = ens |
| nos = vi | nos = oss | nos = oss | nostre = vår, vårt, våre |
| vos = dere / De | vos = dere / Dem | vos = dere / Dem | vostre = deres / Deres |
| illes = de (mask) | les = dem | illes = dem | lor = deres |
| illas = de (fem) | las = dem | illas = dem | lor = deres |
| illos = de (neut) | los = dem | illos = dem | lor = deres |
Exemplos:
| Subjektsform | Objektsform | Etter preposisjon | Genitiv |
| Io scribe un littera. Jeg skriver et brev. |
Io la scribe. Jeg skriver (til) henne. |
Io lo scribe a illa. Jeg skriver det til henne. |
Illa es mi marita. Hun er min hustru. |
Tempores del verbos:
| Infinitiv | -r | adjutar | å hjelpe |
| Presens | ingen | adjuta | hjelper |
| Imperativ | ingen | adjuta | hjelp |
| Preteritum | -va | adjutava | hjalp |
| Futurum Og... |
-ra va -r |
Adjutara va adjutar |
skal / vil hjelpe skal / vil hjelpe snart |
| Kondisjonalis | -rea | adjutarea | skulle / ville hjelpe |
| Perfektum | ha -te | ha adjutate | har hjulpet |
| Pluskvamperfektum | habeva -te | habeva adjutate | hadde hjulpet |
Exemplos:
| "Es le restaurante expensive?" demanda le seniora. |
"Er resturangen dyr?" spør damen. |
| Apporta me le bira, per favor! | Bring meg ølet, er De snill! |
| Ille nos conduceva a nostre tabula. | Han førte oss til bordet vårt. |
| Illes celebrara lor anniversario. | De skal feire bryllupsdagen sin. |
| Illa haberea un omelette e un vitro de vino. | Hun ville (gjerne) ha en omelett og et glass vin. |
Numeros:
| 1 | un | prime |
| 2 | duo | secunde |
| 3 | tres | tertie |
| 4 | quatro | quarte |
| 5 | cinque | cuinte |
| 6 | sex | sexte |
| 7 | septe | septime |
| 8 | octo | octave |
| 9 | novem | none |
| 10 | dece | decime |
| 11 | dece-un | dece-prime |
| 12 | dece-duo | dece-secunde |
| 13 | dece-tres | dece-tertie |
| 14 | dece-quatro | dece-quarte |
| 15 | dece-cinque | dece-quinte |
| 16 | dece-sex | dece-sexte |
| 17 | dece-septe | dece-septime |
| 18 | dece-octo | dece-octave |
| 19 | dece-novem | dece-none |
| 20 | vinti | vintesime |
| 21 | vinti-un | vinti-prime |
| 30 | trenta | trentesime |
| 40 | quaranta | quarantesime |
| 50 | cinquanta | cinquantesime |
| 60 | sexanta | sexantesime |
| 70 | septanta | septantesime |
| 80 | octanta | octantesime |
| 90 | novanta | novantesime |
| 100 | cento | centesime |
| 200 | duo centos | duocentesime |
| 1000 | mille | millesime |
| 2000 | duo milles | duomillesime |
| 10 000 | dece milles | decemillesime |
| 1 000 000 | un million | millionesime |
| 2 000 000 | duo milliones | duomillionesime |
| 1988 (anno) | dece-novem octante-octo | |
| 1988 (anno) | un mille-novem-centos-octante-octo | |
| Numeros | Ordinales |
Lege e translata:
Celebration del anniversario.
"Como le restaurante es bon!" exclama seniora Blom.
"Como le restaurante es expensive!" declarava senior Blom. "Ma solmente un restaurante de prime classe pro nostre anniversario."
Un servitor les conduceva a lor tabula e dava le menu a senior e seniora Blom. Post dece minutas le servitor veniva a lor tabula e demandava: "Con que pote io servir vos, senior?"
"Un momento, per favor! Mi marita volerea haber le suppa del die, un omelette e como dessert le yoghurt. E pro me, io habera le suppa del die, ma io prefererea le beefsteak con patatas."
"Gratias senior. E como dessert?" demandava le servitor.
"Como dessert io habera le gelato de chocolate."
"Certemente, senior. E que desira vos biber – aqua mineral, limonada. Bira, vino?"
"Oh, no! Champagne – nos celebra nostre anniversario!"
Quando le servitor apportava le champagne, senior e seniora Blom levava lor vitros e toastava lor anniversario."
Lection sex:
Dies e menses:
| secunda, minuta, hora | sekund, minutt, time |
| die, septimana, mense, anno | dag, uke, måned, år |
| matino, mediedie / meridie | morgen, middag |
| postmeridie, vespere | ettermiddag, kveld |
| nocte, medienocte | natt, midnatt |
| heri, hodie, deman | i går, i dag, i morgen |
| dominica, lunedi, martedi | søndag, mandag, tirsdag |
| mercuridi, jovedi, venerdi | onsdag, torsdag, fredag |
| sabbato, week-end | lørdag, week-end |
| januario, februario, martio | januar, februar, mars |
| april, maio, junio, julio | april, mai, juni, juli |
| augusto, septembre, octobre | august, september, oktober |
| novembre, decembre | november, desember |
Legg merke til at regelen om at trykket skal ligge på vokalen
foran siste konsonant ikke alltid følges her.
Qual hora es il?
| Que / qual hora es il? | Hvor mange er klokken? |
| Il es un hora e cinque (minutas). | Den er fem (minutter) over ett. |
| Il es duo horas e quarte. | Den er kvart over to. |
| Il es tres horas e medie. | Den er halv fire. {tre timer og (en) halv} |
| Il es quatro horas minus dece | Den er ti på fire {fire timer minus ti} |
| Il es mediedie / medienocte | Det er middag / midnatt |
| Dece-tres horas trenta-septe | 13:37 |
Quante annos ha tu?
| Quante annos ha tu? | Hvor gammel er du? {Hvor mange år har du?} |
| Que etate ha tu? | Hvilken alder har du? |
| Io ha trenta annos. | Jeg er tretti år gammel. {Jeg har tretti år.} |
| Ille nasceva ante vinti annos. | Han ble født for 20 år siden. |
Repastos = måltider:
| jentaculo = frokost | jentar = å spise frokost. |
| lunch = lunsj | lunchar = å spise lunsj. |
| prandio = middag | prander = å spise middag (midt på dagen). |
| dinar = middag | dinar = å spise middag (senerepå dagen). |
| cena = kveldsmat | cenar = å spise kveldsmat |
Uttrykk med ha:
| Il ha | Der er (det finnes) |
| Tu ha torto. | Du tar feil. |
| Io ha sete. | Jeg er tørst. |
| Ha tu fame? | Er du sulten? |
| Un session ha loco. | Et møte finner sted. |
| Mi marita ha frigido. | Min kone fryser. |
| Tu fratre ha pressa. | Din bror har det travelt. |
Legg merke til at ha (har) i mange tilfeller brukes annerledes enn på norsk.
Uttrykk med il
:| il ha un banca hic. | Der er en bank her. |
| Il ha vinti quatro horas in un die. | Det er 24 timer i et døgn. |
| Il es un hora. | Klokken er ett. (Den er ett.) |
| Il es ver que mi filia veni. | Det er sant at min datter kommer. |
| Il face belle tempore. | Det er pent vær. (Det gjør pent vær). |
| Il pluve. | Det regner. |
| Il me place dansar. | Jeg liker å danse. (Det meg behager å danse.) |
| Si il vos place. | Hvis De vil være så snill. (hvis det Dem behager.) |
"il" er et ubestemt pronomen. Det danske "der er" har den samme funksjonen som "il ha".
Komme og gå:
| Ille entra in le casa. | Han går inn i huset. |
| Nos sorti del banca. | Vi går ut av banken. |
Lege e translata:
Heri io prendeva mi jentaculo a septe horas e medie. Io habeva cornflaces con un tassa de the. Io sortiva del casa a octo horas minus un quarto. E io arrivava al bureau (kontor, uttales som på fransk [byrå]) a novem horas minus vinti minutas.
In le pausa del mediedie io vadeva al stadio, ubi un match de football (uttales som på engelsk [mætsj] [futtbål]) habeva loco. Io arrivava illac a un hora minus dece. Ma a duo horas minus vinti-cinque io debeva sortir del stadio pro commenciar al bureau a duo horas exactemente.
Io finiva al bureau a cinque horas e un quarto e retornava a casa a sex horas e dece del vespere.
Tunk (da, så, deretter) io vadeva al restaurante a octo horas. Mi die finiva (sluttet) a dece-un horas e vinti, quando io habeva un tassa (kopp) de chocolate.
Lection septe:
Prepositiones:
| a | til, ved | de | av, fra, til | post | etter, bak |
| ab | fra | desde | siden, fra | pro | for, til |
| ante | før, foran | detra | bak | secundo | ifølge |
| apud | nær, ved | durante | i løpet av | sin | uten |
| circa | rundt | ex | ut av, fra | sub | under |
| con | med | extra | utenfor | super | på, over |
| concernente | om, angående | in | i, inn i | trans | tvers over |
| contra | mot | inter | mellom, blant | usque | inntil |
| per | ved hjelp av, gjennom |
Exemplos:
| Secundo illa, interlingua es facile. | Ifølge henne er interlingua lett. |
| Le jornal es super le tabula. | Avisen er på bordet. |
| Parca le auto ante le banca. | Parker bilen foran banken. |
| Isto es pro ille. | Dette er til ham. |
Expressiones con numeros:
| ante dece menses | For ti måneder siden |
| Desde cinque annos | I fem år |
| Io apprende espaniol desde duo annos. | Jeg har lært spansk i to år.
(Jeg lærer spansk siden to år.) |
Denne og den:
| Iste puero e ille can | Denne gutten og den hunden |
| Iste feminas e ille homines | Disse kvinnene og de mennene |
| Iste pais es libere. | Dette landet er fritt. |
| Ille libros es nove. | De bøkene er nye. |
Merk:.
| Denne og den er påpekende pronomen når de
peker mot noe
bestemt og uttales med ettertrykk. |
| Denne, dette og disse viser til noe nært, og heter iste. |
| Den, det og de viser til noe som er fjernere, og heter ille. |
| Når ille og iste står direkte til et substantiv, bøyes de ikke på interlingua |
Husk at ille også betyr han.
Perfectum participe e altere formas:
| gjør | face | facite | un carga facite | et utført oppdrag |
| godkjenner | approba | approbate | un plano approbate | en godkjent plan |
| åpner | aperi | aperite | un littera aperite | et åpnet brev |
Merk: e i face og i alle såkalte e-verb endres til i.
Ha legite – haberea legite:
| Exemplos | |||
| ha | legite | har lest | Qui ha solvite le problema? |
| habeva | legite | hadde lest | Ille habeva aperite la littera. |
| habera | legite | skal / vil ha lest | Ille habera legite lo intra un hora. |
| haberea | legite | ville / skulle ha lest | On haberea absolvite le criminal. |
Passive:
| Exemplos | |||
| es | parcate | blir parkert | Le auto es parcate ante le banca. |
| esseva | absolve | ble frikjent | Le criminal esseva absolvite per le corte. |
Lection octo:
Jeg vasker meg. – De barberer seg.
| io | me | lava | Jeg vasker meg. |
| tu | te | ducha | Du tar deg en dusj. (Du dusjer deg.) |
| ille | se | sede | Han setter seg (ned). |
| illa | se | interessa | Hun interesserer seg. |
| illo | se | promena | Den tar seg en tur. (Den promenerer seg.) |
| on | se | demanda | Man spør seg (selv). |
| nos | nos | vesti | Vi kler på oss. {Vi oss kler (på).} |
| vos | vos | bania | Dere tar dere et bad. (Dere dere bader.) |
| illes | se | rasa | De barberer seg. (De seg barberer.) |
| illas | se | pectina | De grer seg. (De seg grer.) |
| illos | se | leva | De reiser seg / står opp. (De seg løfter.) |
Merk: I vendinger som ovenfor settes io-me, tu-te &c. alltid foran verbet.
Adjectivos e adverbios:
| adjektiv | adverb |
| natural | naturalmente |
| exacte | exactemente |
| practic | practicamente |
| Le cantatrica es belle. Sangerinnen er vakker |
Illa cante bellemente. Hun synger vakkert. |
| Un arrestation immediate. En øyeblikkelig arrestering. |
Le criminal esseva arrestate immediatemente. |
Når adjektivet ender med en konsonant, får adverbet endingen amente.
(Naturalmente er et unntak. Det er lett å uttale uten å legge til a.)
Ellers får adverbet endingen mente.
Gradbøyning av adjektiv og adverb:
| adjectivos | adverbos | exemplos |
| belle-plus belle- le plus belle pen-penere-penest |
bellemente -plus bellemente -le plus bellemente pent-penere-penest |
Interlingua es plus facile que espaniol. Interlingua er lettere enn spansk. |
| facile-plus facile-le plus facile lett-lettere-lettest |
facilemente -plus facilemente -le plus facilemente lett-lettere-lettest |
On le apprende plus facilemente que
espaniol. En lærer det lettere enn spansk. |
Å vite, å kunne, å kjenne:
| Saper (å vite, å kunne) bruker vi om noe vi har
lært, vet eller kan: "Sape tu ubi illo es?" (Vet du hvor det er?) |
| Poter (å kunne, å være istand til) bruker vi om
noe vi klarer eller noe vi får lov til: "Pote io dar un message?" (Kan jeg få gi en beskjed?) |
| Cognoscer (å kjenne til) bruker vi om noe vi
kjenner igjen og om noe vi vet eller har kjennskap til: "Como ben cognosce tu Paris?" (Hvor godt kjenner du Paris?) |
Adjectivos que termina in –nte:
Mange adjektiver dannes ved at en føyer endelsen –nte til ordstammen av verbet.
Når verbet ender med i blir endingen av adjektivet –ente.
| interessa | interesserer | interessante | interessant |
| vive | lever | vivente | levende |
| audi | hører | audiente | hørende |
Exemplo: Un film interessante. Un ave (fugl) vivente.
Å være:
| Vanlige former | Andre former | Norsk | |
| Infinitiv | esser | esser | å være |
| Presens entall | es | esse | er |
| Presens flertall | es | esse / son | er |
| Imperativ | sia! | esse! | vær! |
| Preteritum | esseva | era | var |
| Futurum | essera | sera | vil / skal være |
| Kondisjonalis | esserea | serea | ville / skulle være |
FIN
Iste curso es adaptate i.a. del curso per Peter Gopsill e le traduction norvegian de Ole Øiseth.
Le adaption e additiones es per Åsmund Knutson, presidente de NIU.
2004-12-29