|
| |
-
Artikler:
| Ubestemt
artikkel: |
un |
|
|
| Bestemt
artikkel: |
le |
|
|
- Substantiver:
|
Flertallsendelse: |
s
eller es |
|
|
| Eksempel:
|
senior |
seniores |
|
- Genitiv:
| de
og del |
|
|
|
| Eksempel: |
de Per |
del
seniora |
|
- Adjektiver:
Ingen bøyning for former eller tall.
| Eksempel: |
un bon
senior |
le bon
seniores |
|
|
Gradbøyning: |
bon |
plus
bon |
le
plus bon |
| |
pen |
penere |
penest |
- Adverb:
Av adjektivet + mente.
| Eksempel: |
belle
+ mente |
=
bellemente |
(vakkert) |
- Pronomen:
| io |
= jeg |
me |
= meg |
mi |
= min,
mitt, mine |
| tu |
= du |
te |
= deg |
tu |
= din,
ditt, dine |
| ille |
= han |
le |
= ham |
su |
= hans,
hennes, dens, dets, sin, sitt, sine |
| illa |
= hun |
la |
= henne |
|
|
| illo |
= den,
det |
lo |
= den,
det |
|
|
| nos |
= vi |
nos |
= oss |
nostre |
= våre |
| vos |
= dere,
De |
vos |
= dere,
Dem |
vostre |
= deres,
Deres |
| illes |
= de |
les |
= dem |
lor |
= deres |
- Verb:
Infinitiv ender på -r
| Eksempel: |
parlar |
leger |
audir |
| |
snakke |
lese |
høre |
- Presens:
Uten ending
|
Eksempler: |
parla |
lege |
audi |
| |
snakker |
leser |
hører |
| Unntak
er: |
esser |
vader |
ha |
| |
være |
gå |
ha |
| blir |
es |
va |
ha |
- Preteritum (imperfektum):
Ender med -va
|
Eksempler: |
parlava |
legeva |
audiva |
| |
snakket |
leste |
hørte |
- Futurum:
Infiniftiv + a med trykket på denne a-en, eller va +
infintiv
|
Eksempler: |
parlara |
legera |
audira |
| eller |
va
parlar |
va
leger |
va
audir |
- Imperativ:
som presens
|
Eksempler: |
Parla! |
Lege! |
Audi! |
| |
Snakk! |
Les! |
Hør! |
- Pluskvamperfektum:
Habeva + hovedverbet i perfektumsform
|
Eksempler: |
habeva
parlate |
habeva
legite |
habeva
audite |
| |
hadde
snakket |
hadde
lest |
hadde
hørt |
|
Bokstav |
|
navn |
|
uttale som i |
|
|
|
a
b
c
d
f
g
h
i
j
k
l
m
n
o
p
q
r
s
t
u
v
w
x
y
z |
|
a
be
tse
de
eff
ge
ha
i
jota
ka
ell
emm
enn
å
pe
ku
err
ess
te
o
ve
duple ve
iks
ypsilon
zeta |
|
Har
Be
foran e, i og y som ts; ellers som k
det
fy
gå untatt i endelsene -age og -agi, hvor g uttales som i engelsk age
hei
is
stemt sj som i fransk journal
kasse
leke
mann
nese
åpne
pakke, men ph uttales som f som i fy
ku, men qu uttales som kw der w-lyden er som i engelsk win
riktig, med rulle-err som i østnorsk uttale
synge
tre, og th uttales også t. Foran i uttales t som ts som i station.
ord. De fleste språk uttaler u som vi gjør i o
velge
wild west på engelsk
Xantippe
indianer eller Jeppe
stemt s |
|
Hovedregelen er at
trykket legges på vokalen før siste konsonant. Der vi treffer på avvik, skal vi
understreke den stavelsen der trykket skal legges.
- Numeros (Tall)
|
1 |
un |
| 2 |
duo |
| 3 |
tres |
| 4 |
quatro |
|
5 |
cinque |
|
6 |
sex |
|
7 |
septe |
|
8 |
octo |
|
9 |
novem |
|
10 |
dece |
|
11 |
dece-un |
|
12 |
dece-duo |
|
13 |
dece-tres |
|
14 |
dece-quatro |
|
15 |
dece-cinque |
|
16 |
dece-sex |
|
17 |
dece-septe |
|
18 |
dece-octo |
| 19 |
dece-novem |
|
20 |
vinti |
|
21 |
vinti-un |
|
30 |
trenta |
|
40 |
quaranta |
|
50 |
cinquanta |
|
60 |
sexanta |
| 70 |
septanta |
| 80 |
octanata |
| 90 |
novanta |
|
100 |
cento |
|
200 |
duo centos |
|
1 000 |
mille |
|
2 000 |
duo milles |
|
10 000 |
dece milles |
|
100 000 |
cento milles |
|
1 000 000 |
un million |
|
2 000 000 |
duo milliones |
|
1988 |
mille novem centos octanta-octo |
| |
|
|
1. |
prime |
|
2. |
secunde |
|
3. |
tertie |
|
4. |
quarte |
|
5. |
quinte |
|
6. |
sexte |
|
7. |
septime |
|
8. |
octave |
|
9. |
none |
|
10. |
decime |
|
11. |
dece-prime |
|
20. |
vintesime |
|
30. |
trentesime |
|
40. |
quarantesime |
|
50. |
cinquantesime |
|
60. |
sexantesime |
|
70. |
septantesime |
|
80. |
octantesime |
|
90. |
novantesime |
|
100. |
centesime |
|
1000. |
millesime |
Basic Interlingua er laget av Hans Neerbek
og oversatt til norsk av Åsmund Knutson
|
