Benvenite! Ecce le sito del Union Norvegian pro Interlingua.

Basic Interlingua

un duo tres quatro cinque sex septe octo novem dece dece-un dece-duo dece-tres dece-quatro dece-cinque dece-sex dece-septe dece-octo dece-novem vinti vinti-un vinti-duo vinti-tres vinti-quatro vinti-sex vinti-septe vinti-octo vinti-novem trenta


Novanor
Interlinguakurs
Mortens blog
Åsmunds blog
Trolls
Osir e Vanir
Juvenia
Ordbok
Mail Login
Dansk Union
Svensk
Internasjonal
St. Matheo
St. Marco
Declaration


  •  Artikler:


  •  

    Ubestemt artikkel: un    
    Bestemt artikkel: le    

  •  Substantiver:
     
    Flertallsendelse: s eller es    
    Eksempel: senior seniores  

  • Genitiv:
     
    de og del      
    Eksempel: de Per del seniora  

  •  Adjektiver:
    Ingen bøyning for former eller tall.
     
    Eksempel: un bon senior le bon seniores  
    Gradbøyning: bon plus bon le plus bon
      pen penere penest

  •  Adverb:
    Av adjektivet + mente.
     
    Eksempel: belle + mente = bellemente (vakkert)

  •  Pronomen:
     
    io = jeg me = meg mi = min, mitt, mine
    tu = du te = deg tu = din, ditt, dine
    ille = han le = ham su = hans, hennes, dens, dets, sin, sitt, sine
    illa = hun la = henne    
    illo = den, det lo = den, det    
    nos = vi nos = oss nostre = våre
    vos = dere, De vos = dere, Dem vostre = deres, Deres
    illes = de les = dem lor = deres

  •  Refleksivt pronomen:
     
    se = seg        

  •  Verb:
    Infinitiv ender på -r
     
    Eksempel: parlar leger audir
      snakke lese høre

  •  Presens:
    Uten ending
     
    Eksempler: parla lege audi
      snakker leser hører
    Unntak er: esser vader ha
      være ha
    blir es va ha

  •  Preteritum (imperfektum):
    Ender med -va
     
    Eksempler: parlava legeva audiva
      snakket leste hørte

  •  Perfektum:
    ha + verb + te
     
    Eksempler: ha parlate ha legite ha audite
      har snakket har lest har hørt

    Merk: lege ble legite. Verb som ender på e får -ite.


  •  Futurum:
    Infiniftiv + a med trykket på denne a-en, eller va + infintiv
     
    Eksempler: parlara legera audira
    eller va parlar va leger va audir

  •  Passiv (presensform):
    es + hovedverbet i perfektumsform
     
    Eksempler: es parlate es legite es audite
      er snakket er lest er hørt
    Le libro es legite Boken er lest    

    Mønsteret er det samme for andre passivformer


  •  Imperativ:
    som presens
     
    Eksempler: Parla! Lege! Audi!
      Snakk! Les! Hør!

  •  Pluskvamperfektum:
    Habeva + hovedverbet i perfektumsform
     
    Eksempler: habeva parlate habeva legite habeva audite
      hadde snakket hadde lest hadde hørt

  •  Uttale:

Bokstav   navn   uttale som i

 

 
a
b
c
d
f
g

h               i
j
k
l
m
n
o
p
q

r
s
t

u
v
w
x
y
z
  a
be
tse
de
eff
ge

ha
i
jota
ka
ell
emm
enn
å
pe
ku

err
ess
te

o
ve
duple ve
iks
ypsilon
zeta
  Har
Be
foran e, i og y som ts; ellers som k
det
fy
gå untatt i endelsene -age og -agi, hvor g uttales som i engelsk age
hei
is
stemt sj som i fransk journal
kasse
leke
mann
nese
åpne
pakke, men ph uttales som f som i fy
ku, men qu uttales som kw der w-lyden er som i engelsk win
riktig, med rulle-err som i østnorsk uttale
synge
tre, og th uttales også t. Foran i uttales t som ts som i station.
ord. De fleste språk uttaler u som vi gjør i o
velge
wild west på engelsk
Xantippe
indianer eller Jeppe
stemt s

 

Hovedregelen er at trykket legges på vokalen før siste konsonant. Der vi treffer på avvik, skal vi understreke den stavelsen der trykket skal legges.


  •  Numeros (Tall)
     
    1 un
    2 duo
    3 tres
    4 quatro
    5 cinque
    6 sex
    7 septe
    8 octo
    9 novem
    10 dece
    11 dece-un
    12 dece-duo
    13 dece-tres
    14 dece-quatro
    15 dece-cinque
    16 dece-sex
    17 dece-septe
    18 dece-octo
    19 dece-novem
    20 vinti
    21 vinti-un
    30 trenta
    40 quaranta
    50 cinquanta
    60 sexanta
    70 septanta
    80 octanata
    90 novanta
    100 cento
    200 duo centos
    1 000 mille
    2 000 duo milles
    10 000 dece milles
    100 000 cento milles
    1 000 000 un million
    2 000 000 duo milliones
    1988 mille novem centos octanta-octo
       
    1. prime
    2. secunde
    3. tertie
    4. quarte
    5. quinte
    6. sexte
    7. septime
    8. octave
    9. none
    10. decime
    11. dece-prime
    20. vintesime
    30. trentesime
    40. quarantesime
    50. cinquantesime
    60. sexantesime
    70. septantesime
    80. octantesime
    90. novantesime
    100. centesime
    1000. millesime

Basic Interlingua er laget av Hans Neerbek
og oversatt til norsk av Åsmund Knutson


 

Send e-post med spørsmål om interlingua til info@interlingua.no

Pagina principal